Jeg og min venninne; Lis var så heldig å få være med på et 3 dagers bryllup, som ble holdt i den Marokkanske byen Meknes, vest for Fés.
Vi fikk være med på både hammam, henna, sove hos den marokkanske familien og på selve det tradisjonelle, marokkanske bryllupet!
Det første som møtte oss da vi kom inn inngangsdøren i huset til familien var et stort og åpent rom. På venstre siden var det benker langs alle veggene i rommet, med fargerike og mønstrede pledd og puter. I midten var det stor danseplass. Ved den ene veggen var det en sofa formet som en trone i fløyel med finere knapper i stoffet. På den andre siden var det et stort, rundt spisebord i mørk treverk. Det duftet himmelsk, og vi ble servert mint-te da vi kom inn døren.
I midten av rommet var en inngang til kjøkkenet og en trapp opp til annen etasje hvor alle soverommene var. Marokkanere er veldig gjestfri, og det at vi fikk lov å sove over var utrolig hyggelig! Rommene i 2. etasje var store, men med alle som overnattet sov vi tett i tett på madrasser på gulvene. Jentene på eget rom.
Vi ble servert middag da vi kom. Det ble servert et stort fat med couscous, grønnsaker, kjøtt og brød. Det var forventet at man skulle spise med hendene, og da kun med den høyre hånden. Man bruker tommel, pekefinger og langfinger til å ta maten. Venstre hånden brukes til å ta brød eller sende serviset rundt. Alle spiste fra samme fat, og man fordelte det ved at man spiste den delen som var fremfor seg. Sånn sett var det veldig kjekt med rundt fat og rundt bord.
Henna er en kroppskunst hvor man blir tegnet på i forskjellige små mønstre, gjerne på hender og føtter. Det er et rødbrunt fargestoff, og er kun mørk i starten etter den er tegnet på. Etterhvert flasser den av eller du kan skrape den av og den etterlater seg rød-oransje mønster i huden. Det er en tidkrevende prosess og damen som tegnet på brudeparet gjorde det på frihånd.
For marokkanerne representerer henna fruktbarhet, skjønnhet og optimisme. Bruden fikk Henna-tattovering for å ønske henne lykke til i ekteskapet.
I dag brukes henna hovedsakelig ved feiring av spesielle anledninger som bryllup og bursdager, ved samling av mennesker. I noen kulturer sies det at jo mørkere hennaen er, jo dypere blir kjærligheten mellom to individer.
Etter at bruden har fått Henna-tatovering, er det vanlig med dans og fest blant de kvinnelige familiemedlemmene og vennene. Av menn er det kun brudgommen som får være med på dansingen.
Vi var en liten gjeng som startet dagen med å dra til det offentlige badet for å vaske oss. Det er vanlig at kvinnene drar sammen, til et bad hvor man får en liten balje til å fylle med vann og vaske seg med. Her var det også store rom og det var både lov å gå naken eller med bikini.
Noen steder er det vanlig at bruden vasker håret med Ghassoul, som er en type leire. Mange hammam er også dekorert med flotte fliser i forskjellige mønster. I større byer er hammaer litt mer som et spa, og det er ikke uvanlig at damene i spaet skrubber og vasker deg. Vi var i en litt mindre hammam og her var det ikke slik.
Etter vi var rene dro vi til byen og handlet litt av det siste før bryllupet. Bruden ønsket sko, og noen av gjestene skulle leie kaftaner.
Da vi var i huset kom det gjester innom med gaver. Det var noen som kom med en levende ku, som skulle serveres i bryllupet. Ute på plenen bak huset satt det et par damer og tilberedte høner som også skulle serveres.
Utpå dagen var det venninnene og søstrene til bruden som skulle få henna! Det er første gang jeg har prøvd og vi kunne finne inspirasjonsbilder fra Pinterest. Det klødde litt, og var veldig kaldt da det ble tegnet på "leire".
Alle gjestene var kledd i sine fineste klær, og det var et fantastisk syn å se alle de flotte antrekkene og fargerike kaftanene.
Selve bryllupsdagen startet med at vi ble med Amina til frisøren, hvor vi også fikk ordnet håret. Det var kun mannlige frisører og han som ordnet håret mitt endte opp med å tuppere det så ekstremt mye at det nesten var komisk. Heldigvis fikk han børstet det ned igjen til en mer normal frisyre etterhvert.
Det viktigste var jo at bruden ble fornøyd, og hun ble utrolig vakker med oppsatt hår og krone i gull.
Jeg var så heldig og fikk låne Amina sin flotte,
blå kaftan for anledningen!
Kaftan er en tradisjonell marokkansk kjole som ofte brukes i bryllup og andre spesielle anledninger. Kjolen er løstsittende og har lange ermer, og er ofte laget av vakre og fargerike stoffer som er dekorert med broderier, perler og annen pynt.
Kaftanen har en lang historie i Marokko og har vært en del av landets kultur og mote i mange århundrer. Opprinnelig ble kaftanen brukt som arbeidsklær av nomadene i Sahara-ørkenen, men etter hvert ble den også tatt i bruk av de mer velstående i byene som en del av deres garderobe.
I dag er kaftanen en viktig del av marokkansk mote, og det finnes en rekke forskjellige stiler og varianter å velge mellom. Mens noen kaftaner er mer tradisjonelle og enkle, er andre mer moderne og trendy, og kan ha alt fra dyreprint og metalliske detaljer til blomstermønstre og strass-utsmykninger.
Når det gjelder marokkanske bryllup, er det en rekke spesielle tradisjoner og skikker som følges. En av de mest unike tradisjonene er måten bruden ble transportert fra huset til bryllupslokalet. Amina ble båret på en trone i gull, med familien til brudgommen i front. Både familie, venner og bekjente fulgte med mens hun ble båret bort over gatene.
Marokkanske bryllup har også en tradisjon med å gi bruden en "Negafa". Dette er en kvinne som er ansvarlig for å hjelpe bruden med alt fra å velge kjoler og smykker til å style hår og sminke. Hun sørger for at bruden ser fantastisk ut gjennom hele feiringen. Amina hadde to slike damer, som også byttet antrekk samtidig med henne for å matche fargene.
I tillegg til at Negafaene byttet klær i matchende farger, gjorde mennene som bar båren det samme.
Brudeparet startet det hele med å gi hverandre melk og dadler som de spiste og drakk før de gikk inn i bryllupslokalet. Det symboliserer et søtt liv. Det antas at det vil bringe paret lykke og suksess i ekteskapet. Noen ganger vil melken bli tilsatt andre ingredienser, som mandel eller dadler, for å gi en enda mer symbolsk betydning.
7 ganger byttet Amina kjoler. Den ene mer fantastisk enn den andre. Alle kjolene var i forskjellige farger, med masse dekor som så både vakkert og eksklusivt ut. Jo fler kjoler man har, jo mer velstand er det i familien. Ikke bare kjolene ble byttet, men tronene hun ble båret på matchet også kjolen.
I motsetning til norske bryllup jeg har vært i, så sitter brud og brudgom på en gullsofa, på en trone i gull. De fikk beskjed hvordan de skulle sitte så fotografen fikk best mulige bilder, og at venner og familie kunne komme opp til tronen og ta bilder sammen med brudeparet. Det var ingen taler, men vi danset en del og koste oss.
Når maten blir servert så får brudeparet sitte sammen med foreldrene og spise. Vi satt på bordet ved siden av med søskene til bruden. Maten var så god, og det ble satt fat i midten av bordet som man skulle dele på, akkurat som hjemme hos familien.
Den siste kjolen Amina byttet til, var en nydelig norsk brudekjole, hvor også pappaen hennes fulgte henne ned midtgangen, og det ble servert den største bryllupskaken jeg noen gang har sett. Kaken var 5 etasjer høy, og skulle deles med alle gjestene. Jeg tror det var flere hundre mennesker i bryllupet.
Bryllupet var så flott, og jeg er ekstremt takknemlig for at jeg fikk være med og oppleve marokkansk bryllup!
Tusen takk
<3
